: People assume you aren’t sick
unless they see the sickness on your skin
«Du må ikke la sykdommen ta over dagen din» «Du må huske at du ikke er sykdommen din, men den personen du var før du ble syk» «Sykdommen definerer ikke deg som person» Høres dette kjent ut? Jeg har hørt disse setningene flere ganger etter jeg ble kroniker. Har du noen av dem?
Jeg har lyst til å skrive at setningene ovenfor bare kommer fra menneskene som ikke har kjent på det å være kronisk syk selv. Rett og slett fordi jeg ikke har hørt det fra noen andre kronikere. Kanskje jeg tar feil? Kanskje jeg har rett? Det er setninger som irriterer meg litt. Noen ganger irriterer de meg skikkelig, men jeg har aldri et bra svar der og da. Hva svarer man?
Store forandringer.
Når man blir syk skjer det store forandringer i kroppen. Fysiske, men også psykiske. Synlige forandringer, og usynlige forandringer. Du må begynne å ta hensyn til egen helse. Du kan ikke lenger gjøre som du vil. Kanskje du trenger mere hvile, mindre belastning, behandling av forskjellige slag, medisiner osv. Listen er lang, og fasiten eksisterer ikke .
Man prøver å opprettholde den hverdagen man kjenner til. Den hverdagen med faste rutiner som gir deg noe. Man presser seg til å gjennomføre de gamle rutinene. Når man har presset seg til det ytterste, presser man seg litt til. Helt til det sier stopp og man må innse at sykdommen har tatt over hverdagen. Det skjer de fleste og det er helt normalt.
Realiteten.
Man kommer til et punkt hvor realiteten er at sykdommen har tatt over kroppen din. Den gir deg liten eller ingen kontroll over hva som vil skje, eller når det vil skje. Hvilken dager den kommende uken vil sykdommen ramme kroppen hardest? Hvordan blir søvnkvaliteten denne uken? Vil jeg få til alt jeg har planlagt neste uke?
Det eneste du kan gjøre er å vente og se.
Ingen ønskesituasjon.
Jeg har vært så heldig å bli kjent med ei fantastisk flott kvinne. Hun er kreativ, optimistisk, og sterk tross kronisk sykdom. Hun lager smykker. Nydelige smykker. Dette for å flytte fokuset over på noe som gir glede og mestringsfølelse. For realiteten er at sykdommen har tatt over. Det er langt ifra noe ønskesituasjon, det bare er slik. Ikke bare for denne nydelige personen, men også for mange andre, inkludert meg selv.
Det kan være skummelt å miste kontrollen. I hvert fall kontrollen for det ukjente som plutselig kommer å tar over kroppen din.
Husk dette neste gang du får lyst til å komme med en av setningene som er nevnte i innledningen. Det er sikkert ikke vondt ment, men noen ord treffer hardere enn andre.
Del gjerne innlegget videre for større forståelse rundt dette teamet.
